En by som har hjerte

Otto Nielsen skrev ”Litjvisa”, som en kjærlighetssang til hjembyen sin.
Dette er ei vise om savn, hos folk ”som itj veit ka´ dæm savne”.
Skuer du Midtbyen fra oven, ser du at den faktisk ligner et hjerte, vakkert omslynget av elva og Kanalen.

Det var her, på sandbanken ved Nidelvens utløp, at Olav Tryggvason anla sin kaupang – sitt handelssted – for over tusen år siden. Akkurat her skulle byen ligge. Her var det ei naturlig havn, her kunne det skapes en handelsplass – midt inne i Trondheimsfjorden, omkranset av rike jordbruksbygder. Herfra kunne Olav Tryggvason utfordre de mektige trønderhøvdingene. Olav Tryggvasons kaupang utviklet seg til kongssete, kirkehovedstad og kjøpmannsby.
En vakker, livskraftig by reiste seg, gang på gang, mellom alle bybrannene. Byen ble oversiktlig takket være Cicignons byplan. Passe stor. Rik på gammel historie – men også en pulserende storby, i alle fall sett med norske øyne.

Midtbyen lever i beste velgående.
Det har skjedd mye positivt de siste 10 – 15 årene. Pessimistene, som spådde at Midtbyen skulle lide sottedøden, langsomt kvalt av trafikkaos og stadig nye kjøpesentre
i periferien, tok feil. Handelen blomstrer. Det bygges nye, sentrale boliger. Store bedrifter og offentlige institusjoner vender tilbake. Nordre avlastningsvei er under bygging – den vil spare Midtbyen for mye gjennomgangstrafikk.
Kommunen arbeider med en ny gatebruksplan, der Olav Tryggvasons gate – en av de mest belastede trafikkårene – blir miljøgate.
Slik åpner det seg nye muligheter for en kreativ byutvikling.
Vi har valgt å konsentrere oss om selve Midtbyen. Men planen er viktig også for resten av Trondheim; byen trenger et sterkt, pulserende hjerte.

Skal vi samle oss om en visjon
og gjøre Trondheim til Europas mest åpne og levende by?
Da ser vi for oss en by med liv og røre, også på kveldstid.
En by som ikke stenger dørene klokka fem.
En by med bomfrie gater, med lett tilgjengelige parkeringsplasser, med trygg og god framkommelighet – også for dem som går og sykler, triller barnevogn eller bruker
rullestol. En by tilrettelagt for kollektivtrafikk. En by der vi kan hygge oss i parker og grønne lunger.
En by med store og sammenhengende fotgjengerområder.
Naivt? Mulig det.
Men noen ganger er det bra å være litt naiv. Da hever man seg over problemer og motforestillinger.
Da søker man muligheter.
Åpenhet er så mangt: Det handler også om å gi rom for fantasi og dristige idéer.
Om mot til å ta store grep – og samtidig ha blikk for kvalitetene i de tusen små detaljer. Om å forsterke alle de gode tingene.
Målet er ikke å snu byen på hodet.
Målet er å forsterke og videreutvikle dagens Trondheim til å bli en enda bedre by å bo i.