"Trondheim skal bli Europas mest åpne og levende by"

Takk for responsen!
”Odd Reitans hjerteplan for Midtbyen”, som Adresseavisen valgte å kalle prosjektet, har vakt oppsikt. Den spontane begeistringen blant folk flest og blant politikere og næringslivsledere – har styrket meg i troen på at dette blir noe mer enn idéer, at planen virkelig kan videreutvikles og realiseres. Noe kritikk må man saktens tåle.

Noen av idéene er gamle, hevder enkelte: Tanken om parkering under gaten er tenkt før, glassoverbygde gågater finnes mange steder i utlandet, stier langs elva har vært lansert tidligere, og planer for Torvet finnes allerede.
Det er riktig. Ett av målene har nemlig vært å blåse støv av gamle, men gode idéer – og videreutvikle disse. Idéer som ikke snur byen på hodet, men gjør den til en enda bedre by å bo i. Vi har plantet idéene inn i en byplanmessig helhet og gitt dem ny gjennomføringskraft.

Odd Reitan? Byplanlegger?
Noen skeptikere har undret seg over min rolle. Er ikke byplanlegging en oppgave for kommunen, for fagfolkene på byplankontoret – og for de folkevalgte politikere? Odd Reitan er da ingen byplanlegger?
De har selvfølgelig helt rett, de også.
”Trondheims hjerte” er slett ikke noen endelig Midtbyplan, den er en idédugnad, satt i gang av en arbeidsgruppe på Lade Gaard, med flere av Trondheims ledende arkitektkontor som faglige støttespillere.
Planen er ment som et innspill, en tankevekker, en spore til engasjement blant folk flest om hvordan man ønsker at byen skal bli. Det er nedlagt betydelige ressurser i prosjektet – og i presentasjonene som billedliggjør bymiljøet.
Vi inviterer folk til å ”fly” over Torvet, vandre i ei gågate med glasstak og rusle langs den framtidige Hjertepromenaden.
Da ser folk hva planene virkelig handler om.

Erfaringene fra Lade Gaard
Min interesse for bygninger og bygningsmiljø ble for alvor vakt under restaureringen av Lade Gaard. Den lærte meg at det ligger forpliktelser i å forvalte byhistorie.
Ting skal gjøres skikkelig.
Dessuten er jeg trondheimsgutt og bypatriot. Jeg vil gjerne bidra til å sette preg på byen – og hvis jeg skulle få lov til å etterlate meg noen varige spor i bybildet, så er jeg stolt av det. Målet er slett ikke å etablere Rema 1000-butikker, 7-Eleven og Narvesen på alle gatehjørner. Reitangruppens satsing på eiendomsutvikling i Midtbyen handler i liten grad om egne butikker. Den handler om konsentrert og målrettet investering i et livskraftig bysentrum.
Og hva er da mer naturlig enn å gjøre det i hjembyen Trondheim?

Alt Innenfor Elva
I løpet av de siste ti årene har Reitangruppen investert over en milliard kroner i et førtitall eiendommer. Vi kunne ha satset kortsiktig, kjøpt og solgt eiendommer rundt om i landet. I stedet valgte vi å fokusere på sentrum i Trondheim.
Selve bykjernen mellom elveløpet og Kanalen, betegnet som Alt Innenfor Elva (AIE). Ambisjonen var ikke å kjøpe ”alt”. Men alt vi kjøpte skulle ligge i dette området. Vi innså tidlig at eiendomsutvikling i et bysentrum bør være langsiktig, at det ikke bare dreier seg om enkeltbygg – men om helhet og sammenhenger, om tilgjengelighet, miljø, gode trafikkløsninger og, mest av alt, om trivsel. En åpen og levende by tjener alle parter: De som driver med handel, huseierne, byboerne, folk som jobber i sentrum, folk som kommer på besøk, folk som søker opplevelser.
Vi skulle gjerne ha kjøpt enda flere eiendommer “innenfor elva”, men vi eier nok til å være pådriver. I tillegg ønsker vi å dra med andre huseiere i felles utviklingsprosjekt.

Visjonen om å gjøre Trondheim til Europas mest åpne og levende by kan bli en realitet hvis byens befolkning virkelig ønsker det. Og skulle jeg bli husket som idémakeren, han som satte prosessen i gang, blir jeg glad for det også.
Såpass forfengelig er jeg – det innrømmer jeg gjerne.